
Du må være ferdig med å peke, skal du ha vår stemme
Bedriftene på Namdalskysten har i årevis dokumentert vilje og evne til å omstille og skape vekst. Men nå bremses de av kraftmangel, dårlig infrastruktur og uforutsigbare rammevilkår.
Vi ønsker oss et Storting og en regjering slutter å peke på andre, men tar ansvar og tilrettelegger for kraft- og nettprosjekter som er minst ødeleggende for klima, natur og fauna og sikrer kraft til bærekraftig verdiskaping og sysselsetting. Strøm er kritisk og nødvendig infrastruktur på den trønderske innovasjonskysten og en investering i den framtidige norske konkurransekraften som staten bør finansiere.
Det minste vi forventer, er at vi i neste valgperiode får politikere som engasjerer seg i tilknytningskøen til Statnett og sørger for at umodne og urealiserbare prosjekter ikke hindrer eksisterende industri og næringsliv.
Den norske modellen er kjennetegnet av et tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Slike dugnader krever gjensidig tillit. I vår region opplever bedrifter at staten lemper stadig mer av dugnadsarbeidet over på dem. De opplever skatter og avgifter som gjør det vanskeligere å konkurrere:
- Tradisjonsrike Eidshaug Rederi med lokale sjøfolk og fire lærlinger om bord må ut med 11,5 millioner kroner i CO₂-avgifter i år, fordi de bunkrer drivstoff i Norge. Langs vår egen kyst konkurrerer de med fraktebåter som fyller i utlandet, og dermed unngår millionkostnaden
- Lokalt eierskap er under press, blant annet på grunn av formueskatten som utenlandske eiere slipper
Namdalskysten er en eksportregion. Uten gode veier, stopper vareflyten – også den som går på sjø. Vi trenger politikere som prioriterer trygge veier for næring og bosetting her milliardverdier skapes og en ny anbudstekst som stiller reelle kvalitetskrav til flytilbudet vårt.
Valgkamp er full av løfter. Vi ser etter politikere som tar ansvar, prioriterer og gjennomfører, ikke de som peker og prater høyest. Namdalskysten og distrikt-Norge trenger politikere som sikrer kraft, infrastruktur og rettferdige vilkår – før det er for sent.